Noe av det kuleste med Sony’s første playstation, var hvor revolusjonerende 3D-grafikken var i mange av spillene. Der vi før stort sett hadde spilt i todimensjonale rom, og sett grafikk der enkle todimensjonale bilder flyttet seg over skjermen, kunne vi da endelig få et stort utvalg spill som var tredimensjonale.
Et av spillene som ble sluppet ved lanseringen av Playstation, var WipeOut. I dette futuristiske racingspillet kjørte man på blinkende baner som på en måte eksisterte i denne merkelige fremtidsversjonen som spillet foregikk i. Man kjørte ikke i biler, men i raske, rakettdrevne lavtsvevende fly, såkalte hovercars. Kontrollene var virkelig skarpslipte, og opplevelsen av å suse i hundrevis av kilometer i timen var helt ny, og ganske overveldende for meg. Jeg husker at jeg spilte det i dagevis, og da jeg endelig hadde fått spilt alle banene, var det å gjøre det om igjen, og om igjen, for å få bedre og bedre rundetider.
Jeg prøvde Need for Speed på Playstation 4 forleden, og selv om dette er et bilspill, med en litt annen fysikk, synes jeg det var langt unna opplevelsen WipeOut ga. Kontrollene var heller uhåndterlige, og man føler seg mye bedre når man suser rundt svingene og akkurat klarer det, enn når man får sleng på bilen hvis man trykker for hardt på gassen. Nye bilspill er kanskje mer realistiske, men WipeOut har alltid en stjerne for å være det mest fornøyelige racingspillet jeg har prøvd.
rogerretro 